I Engebret Soot’s kanaler

En søndagstur med Øystein og Grethe til Sootkanalen i Eidsskog, samt en kjapp tur innom Børli’s boplass i Mangen.

Kanalbyggeren Engebret Soot ble født den 26. mai 1786 på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i Aurskog. 18 år gammel utførte han sitt første vassdragsarbeide, en liten kvern ved Soot-bekken. I 1816 ble han oppsynsmann for Dines K. Hamen, som eide Søndre Mangen. I årene 1824 til 1827 bygde han Otteid-kanalen, og ble senere fløtningsinspektør i Fredrikshaldvassdraget.

Relief-byste av Engebret Soot - Klikk for stort bilde

Engebret Soot

Kanaliseringen av dette vassdraget ble igangsatt i 1850 – årene, men Soot opplevde ikke å se dette anlegget ferdig. Han døde den 3. mars 1859. I 1854 ble Engbret Soot tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv for sitt kanaliseringsarbeid.

Tømmertransporten fra skogene rundt Mangenvassdraget var lang og kostbar. Terrenget heller østover, mens tømmeret skulle vest- og sørover til de store sagbrukene i Fredrikshald (Halden).
I 1847 la Engebret Soot fram sin plan om en forbindelse mellom Mangenvassdraget og Fredrikshaldvassdraget. Han ville bygge et sluseanlegg i elven som renner fra Mortsjølungen via Steinstjern og ut i Skjærvangen, i alt 16 sluser.

Til bygging av slusekamrene benyttet han seg av steinblokker fra elveleiet og tettet med rosentorv. Innvendig ble slusene kledd med planker. I motsetning til andre sluseanlegg, er ikke slusene i Soot – kanalen regelmessige, men alle har samme volum.
I alt arbeidet ca. 600 mann på dette anlegget, og allerede i 1849 sto kanalen ferdig.
Ved åpningen av Soot-kanalen (som er det eldste sluseanlegget i Norge) den 20. juli 1849, arrangerte Engebret Soot en storstilt fest, som beskrevet slik i en samtidig avisartikkel:
Aabningen av Hr. Engebret Soots kanal er nu foregaaet, i hvilken biværedes af 2-3000 mennesker. Kanalen skal bestå af 15 sluser og igjennem 8 af disse befordredes i en stor Pram omtrent 100 af de tilstedeværende. Ved enhver Sluse blev dens Navn opgivet af Hr. Pastor Faye ledsaget af et kort Foredrag og skaalen udbragde.

Hans Børli

Han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv som tømmerhogger og var forfatter i tillegg, og fikk merkelappen «skogens dikter». Børlis utgangspunkt var skogen og livet der, i diktingen var han også opptatt av politikk og i økende grad eksistensielle problem som angst, tro og død.[1] Han er først og fremst kjent som lyriker, men han skrev også romaner, noveller og skuespill.

Enkelte av hans dikt er tonesatte, slik som «Skoging» (av Jack Roberth) og «Vesle Ka’l» (av Finn Ludt). I 2009 kom cd-en “Junikveld” med musikk av Svein Olav Blindheim, og i 2013 ga Erik Lukashaugen ut albumet «Av en sliters memoarer», med 13 tonesatte Børli-dikt.

Oppistun er Hans Børlis hjemsted. Her bodde han inntil han giftet seg og bosatte seg nede i bygda, på Tobøl, rett etter andre verdenskrig.

Plassen Børli ble trolig ryddet av finner i første halvdel av 1700- tallet. Omkring 1865 ble plassen delt i to, Nestun og Oppistun. Til sammen var disse to heimene på 24 mål dyrket mark i 1863. I tillegg kom 56 mål naturlig eng. 

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s