2017 – Oman og Dubai

flag.png

2 – 14 april reiste Eskil og jeg på tur til Oman og Dubai. Opprinnelig plan var å reise til Marokko med egen bil sammen med en del andre. Men kort tid før avreise var det flere som trakk seg og det endte med at bare vi stod igjen alene. Vi fant da ut at vi ikke ville ta den lange reisen alene, og måtte raskt se etter alternativer….. Så på 14 dager fikk vi organisert oss med leie av bil og campingutstyr i Oman. Firmaet het Nomadtours og drives av en engelskmann.

Å komme seg til Oman er veldig kurant. Det er daglige fly til Dubai på 7 timer og derfra 40 minutter med nytt fly til Muscat. Her kom utleier og plukket oss opp på flyplassen.
Leiebilen ble levert og vi pakket inn utstyret vi hadde leid. det er ikke så mye vi trengte i denne varmen egentlig. Telt, soveposer, kopper og kar, vannkanner og litt utstyr for off road til bilen.

Bilen var splitter ny og kom med plast på setene og papir på gulvet. Veit ikke om det var fint eller dumt….. kjedelig hvis vi ødelegger noe. I alle fall syntes eskil det var morsomt å kjøre en Toyota Fortuner bensin og automat. Bensin kostet ikke all verden (4 kr) her nede så det spilte ikke noen rolle om forbruket lå godt over literen.

Det var godt og varmt alle rede så tidlig på sesongen. Ikke helt vanlig ble vi fortalt. Men opp mot 35 er greit nok. Men utfordringen er natten da det er nesten like varmt da….

 

Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Fra slutten av 1600-tallet var Oman et mektig rike som konkurrerte med Portugal og Storbritannia om å dominere Persiabukta og Indiahavet. Etter hvert som landets makt avtok på 1900-tallet, kom Oman under innflytelse av Storbritannia. Historisk sett var hovedstaden Mmoman.gifuskat den største handelshavnen i regionen rundt Persiabukta. Omans offisielle religion er islam. Landet er et eneveldig monarki. Sultan Qabus har vært leder av landet siden 1970. Omans forhold til menneskerettigheter har vært kritisert, blant annet for bruken av tortur.
I motsetning til sine ressurssterke naboer har Oman begrensede oljeressurser, på 25.-plass globalt. FNs utviklingsprogram rangerte i 2010 likevel Oman som det land i verden som i løpet av de 40 foregående år hadde utviklet seg mest. Oman er kategorisert som et høyinntektsland og er rangert som det 59. mest fredelige landet i verden i henhold til fredsindeksen.

Vi ville start pent og forsiktig for å tilpasse oss klimaet og startet med å kjøre sørover langs kysten. Solen står høyt på himmelen og varmer godt. Derfor er det heller ikke lett å finne skygge. Glad det er aircondition i bilen.
Kysten er flott  og kan by på gode campingmuligheter. Det finnes også hoteller man kan benytte. Vi var ikke mer enn 10 mil syd for Muskat og her er det litt lengere mellom sandstrendene. Området bestod mest av klipper med en del avstikkere ned til kysten. Hovedveien nedover langs kysten har en høy standard med to felt og fartsgrense på 100 km/t. Mye kamera og noe politi så det er best å holde seg innenfor grensene.

Selv om mesteparten av bilparken består av Toyota finnes det noen andre alternativer.

Typisk camp. Kan tenke meg at det hadde vært bedre med taktelt. Antar bakken er en del oppvarmet i løpet av dagen som medførte dårlig nattesøvn. Eneste grunn til å gå med langermet skjorte er for å beskytte mot solen.

Wadi Shab

Wadi Shab som er en elv som renner ned fra fjellet. Tenkte det kunne være godt med ferskvann og få kjølt seg ned litt. Det er en del folk og turister som kommer så vi gikk opp om morgenen. Det er ikke så lett å se hvor man kan bade i de kjente kildene. Det stod jo bading forbudt…. Vi gikk langt og lenge og stien ble både utfordrende og det ble høyt og bratt ned. Til slutt turte vi ikke mer og snudde etter 7 km. Det viste seg å være der det var bading forbudt som var rett plass….
Det var veldig deilig å bade i klart og varmt fjellvann!

Det er kanskje ikke så lett å se av bildet hvor høyt og smalt det var på stien eller hvor lite sikring det er …


Vi svømte/vasset oppover et godt stykke før vi kom til en større hule. Smal og spennende passasje for å komme inn i selve hulen. Her var det en liten foss.

Til fjells

Deretter bar det til fjells. Veien var bratt, støvete og svingete. Det humpet og ristet godt når asfalten tok slutt.

   

Det ble noen mil på disse veiene. Ikke så mye å se egentlig. Sakte gikk det også. Til slutt endte vi i Niswa som er et kjent turistmål. Ennå varmere har det blitt også. Målern viser nå 40 grader.

Neste dag setter vi kursen mot Jebel Shams som er en av de høyeste fjellene på rundt 3000 meter. Dette er kanskje Oman’s alternativ til Grand Canyon. Veien var lang og bratt og det ble høyt etter vært. Her var det godt å være med temperatur på bare 25 grader. Det er ikke så mye å finne på her annet enn å campe eller gå en tur. Det var noen spektakulære stier her som jeg ikke hadde turt å gå. Du ser dem så vidt på det ene bildet.

     Hoppet han? 

 

Med riktig kledning lignet vi på de lokale 🙂

 

Ørken kryssing

De er noen ørkener å leke seg i også. Vi hadde ikke tid til å reise til den største i sør som heter Emty quartar. Tror heller ikke det hadde vært lurt alene med den varmen vi nå har. Men Wahiba Sands ligger ikke så langt unna og er et populært mål for turismen. I alle fall i den nord østre delen av den.
Vi reiste fra fjellet og mot Bidiyah/Al Ghabbi hvor de fleste starter fra. Når vi nærmet oss ble det raskt mørkere på grunn av en pågående sandstorm. Det kunne jo gjøre det vanskelig å finne en camp og kanskje ubehagelig i teltet. Kveld ble det også og vi hadde kun GPS å navigere etter. Dette er et ganske stort og turistinfisert område og vi ble raskt stoppet av folk som ville selge sine guidede tjenester. De var ganske pågående og ikke lett å takke nei. Måtte ta en hvit løgn å si vi skal møte en annen kar neste morgen.

Vi fikk senket lufttrykket og beveges oss ut i villmarka. Ganske tydelig spor å følge, men vi så etter et sted å campe. Til slutt svingte vi bare av sporet og kjørte opp i åsen til vi fant et

passe flatt og skjermet sted. Kunne bli spennende å se hvordan dette så ut når sandstormen roet seg og dagslyset kom tilbake. Den ga seg alle rede mens vi satte opp campen og kveldens middag ble laget ute i det fri. Temperaturen var også behagelig med sine 25 grader.

 

Etter et lite glass sammen med Captein Morgan ble det godt å sove.

Våknet til en strålende morgen med skyfri himmel. Da er det bare å få inn frokosten og pakket sammen før varmen får overtaket igjen. Og selvfølgelig dukket den samme guiden fra kvelden før opp igjen. Vi hadde en krysning på 13 mil som de mente var livsfarlig. Vi avviste dem og de mente vi var noen idioter. Tror nok de var sure for ikke å få lettjente penger. Men de visste ikke at vi er vante med slik kjøring fra Sahara og Australia.

Vi dro videre og sporet var lett å følge. Dette sporet var til og med merket på et gps kart jeg hadde funnet.

    

Som navigatør tabbet jeg meg godt ut. Vi skulle egentlig tatt til venstre da sporet delte seg, men jeg oppfattet at på kartet så møttes disse igjen. Men det viste seg at det var et annet spor. Vi hadde alle rede kjørt et godt stykke og hadde lite lyst til å snu. Sporet vi fulgte ville ende ut ved kysten i syd. Noe lengere men det gikk jo greit å kjøre. Så langt i alle fall.

     

Det skulle vise seg at det ikke ble like greit etter hvert. Mye løsere sand og utydelig spor med flere som krysset. Å kjøre seg fast nå kunne bli vel spennende. Vi begynte også å bli bekymret om vi hadde nok bensin. Heldigvis hadde vi sporet på GPS som vi kunne navigere etter.

   

Det var varmt og utrivelig utenfor bilen. Solen tar godt her nede. Fant vi et tre med skygge så var det mye avføring fra dyr med tilhørende fluer. Må innrømme at pulsen steg noe på denne delen av turen. Vi så ingen andre heller. Men passerte noen områder som kunne ligne på bosteder for kameldrift.

    

Til slutt kom vi oss gjennom etter en lang og spennende dag. Ca 20 mil ble det og hadde vi ikke hatt med reservekanner med drivstoff hadde det ikke gått.
Fant oss en plass i enden av ørkenen med utsikt til havet. Camp ble satt opp som vanlig. Vi visste det fantes giftige slanger i landet, men engelskmannen sa de var sjeldne og han aldri hadde sett noen. Vel, jeg tråkket nesten på denne krabaten rett bak teltet på kvelden i halvt mørket. Det er en type sand viper som beveger seg sideveis. Hvor giftig den er veit jeg ikke. Men den natten ble det ikke like greit å sove med teltet åpent…

   

Når vi nå ankom kysten hadde vi bare et par dager igjen før returen med fly fra Muskat.

Her nede syd for Sur er kysten fantastisk med de flotteste strender milevis. Kun avbrutt med noen fiskere.

  

Oman er også kjent for å ta vare på skilpadder. Vi tok en tur innom dette senteret, men det var litt utenfor sesong for å se dem nå. men fint å bade der i alle fall.

Tiden gikk fort, men vi ville tilbringe et par dager i Dubai før vi setter kursen til Norge.

Flere Bilder: Bilder fra Oman

 

DUBAI

På veg hjem valgte vi å ta et par dager i Dubai. Godt og varmt, men her er det air condition nesten over alt. Tok en taxi for å få et overblikk av byen. Disse er rimelige og sjåføren fungerte som guide. Hoppet av etter hvert og besøkte noen av de velkjente stedene.

 

For oss var en tur opp i Burj Khalifa vårt største ønske med Dubai. Med sine over 800 meter er dette verdens høyeste bygning. Det var ikke bare enkelt å komme seg opp. Køen var lang og ingen ting ledig de første dagene. men heldigvis sjekket vi i kassa og det viste seg å være gode muligheter med en gang. Vi kjøpte billetter for litt seinere på kvelden klokka 21.00. Køen var like lang og vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle komme gjennom køen innen tidsfristen. Viste frem billettene til en betjent fremst i køen og lurte på hvordan dette fungerte. Da ble det service. Ble ledet inn på et eget rom med litt servering og gode sofaer. Det viste seg at våre billetter gjaldt til toppen, mens de andre bare skulle halvveis. Med en pris på 800 NOK så er det nok ikke alle som skal til toppen…. Med egen guide kom vi gruppevis opp på 20 stk og kunne være der så lenge vi ville. Kan kort nevne at heisen var meget rask. resten finner du på nettet ved et søk.

God utsikt fra toppen. Der er så høyt at man ikke blir redd.

Rett under ble det holdt flotte lysshow med vannfontener. Ganske fascinerende.

Glemte jeg å nevne shopping? Tror sentrene her dekker de fleste sine behov…..

Ellers kjøpte vi dagskort til T-bane som var en billig og enkel måte å komme seg rundt på.