Med mange fridager i mai ønsket vi og reise på tur. Kortversjonen ble fly til Tirana og leide en 4×4 bil der. Tiden gikk fort og vi var dårlig forberedt. Burde hatt skaffet oss litt mer campingutstyr etc. Hadde håpet og finne en Land Rover, men det gikk ikke så greit. Det ble en Pajero Pinini med bensin. En helt grei bil til formålet. Det viste seg at utleier var en meget erfaren mann innen off road og er bl.a. med og arrangerer rally i Albania og noen større i utlandet. Jeg kunne fått mange forslag og roadtrip informasjon til mange muligheter i området. Men konemor syntes nok at det holdt med de dagene vi gjennomførte på dårlige veier.

 

 

Fly til Tirana er helt greit, og vi tilbrakte ei natt her på et middels rimelig hotell 30 Eur. Enkelt, reint hyggelig og god mat. Vi trenger ikke noe mer. Så oss litt om i byen og handlet det vi trengte.

Utleier møtte oss utenfor hotellet med bilen. Det hadde blitt passe varmt og vi var litt spente på bykjøringen. Vi hadde jo sett hvor kaotisk dette er. Det er mange som ikke kan trafikkreglene. Det ble faktisk litt morsomt. Særlig store rundkjøringer. 3 felt blir til 6 og de innerste skal ut ytterst og motsatt. Noen stopper i rundkjøringa for å vike for de inn og noen motsatt. I tillegg kan det stå et par politifolk med fløyte og flagg som ingen skjønner noe av. Forbikjøringer gjøres både på innsiden og utsiden.  For oss siviliserte virket som det var førstemann til mølla prinsippet. Plutselig kunne de bar stoppe og parkere midt i gata både dobbelt og trippelt, selv om det er ledig noen meter lengre fremme. Noe mer kaotisk kan det nesten ikke bli sett fra våre øyne.

Vel ut av byen kom vi med retning nordover langs kysten. Lurer på hva de gjør i alle møbelbutikkene som er å finne langs veien…

Været var godt og en liten avstikker til kysten for å bade var fristende. Fant en avstikker til en nasjonalpark. Litt tidlig på sesongen så det ble veldig god plass på stranden.

Siden vi ikke hadde noe telt måtte vi komme oss videre og finne noe…
Litt vest for Shkoder langs sørsiden av Shkodersjøen på grensen til Montenegro fant vi et lite koselig gjestehus. Fortsatt rimelig og god mat. Vi opplever en utrolig gjestfrihet fra alle vi møter på vår veg. Ikke akkurat alle snakker engelsk, men det går på et vis. Det er ikke lett å lære albansk, men greit å hilse og takke på albansk. Det setter de pris på.
Her fikk vi også se en slange som pilte over vegen. Det hadde vi ikke tenkt på og ved en nærmere sjekk så viser det seg at de har noen giftige arter. Greit å være klar over når vi skal gå innover i terrenget.

 

Neste dag starter turens høydepunkt, for meg. Vi skal til Theth som er et av hovedattraksjonene i Albania. For oss nordmenn er det kanskje ikke helt overveldende … Men vi skal dit på veger som ikke er egnet for personbiler.
Vi velger å ta veien fra Prekal som er ganske røff. Ikke noe vanskelig å ta seg frem med 4wd, men det humper skikkelig og farten er ikke høy. Vi brukte 6 timer på 5 mil med spisepause. Veien var bratt og smal og greit om man ikke møter for mange. Det gjorde vi ikke heller bortsett fra en fullastet lastebil på veg nedover. Vi fant en møteplass og alt gikk bra. Vi kom til og med over både restaurant og camping på veien opp. De var for øvrig stengt nå.
Det er mange flotte steder og se. Vi stusser litt på hvorfor det er noen store hus plassert helt ut i ødemarka her. De kunne jo ha bygd mindre og enklere. Men har forstått at noe henger igjen fra tidligere som militæret bygde ut. Vi ble fortalt at forsvaret var veldig stort og at de brukte tid på å bygge ut dette veinettet.

Theth er en liten plass hvor turistene gjør sitt inntog på sommeren, men fra andre siden enn den vi kjører til nå. . Her var det noen gjestehus med muligheter for overnatting. Fant et lite koselig sted oppe i lia. Ingen skilt så man må jo bare spørre. Her var det faktisk en som snakket engelsk og vi fikk oss et fint rom med nydelig utsikt utover dalen. De hadde også servering. Så når vi satte oss ned for bestilling fantes det ingen meny, men de hadde dagens. Det var jo greit nok. Med det tar et par timer før den er klar…. Da var det bare å gå en tur i dalen og komme tilbake.
Ordtaket «den som venter på noe godt venter ikke forgjeves» passet godt til det måltidet dette skulle vise seg å bli. Vi visste ikke at det skulle bli 5 retter og var egentlig ganske fornøyd etter første rett. Alt er hjemmelaget og fra bunnen av «grandma»
På «hovedvegen» ned ble det litt mer trafikk. Det var en og annen personbil her, men de slo godt opp i understellet. Lurer på hva bileier tenker om det…

 

 

KOMANI LAKE

 

Veien SH22

Nå er vi ganske nærme Kosovo, men vi har ikke tid denne gangen. Vi skal sør og vestover…. Veien fra fergeleie og videre ble en ganske flott tur. Selv om veien var asfaltert så ble den ganske morsom med alle sine svinger og bratte bakker. For ikke å snakke om utsikten.

Kystveien SH8

 

Saranda og 17 mai