|
|||||||
Med Land Roveren utstyrt for tur til Sahara tok vi Kiel ferga fra Göteborg og kjørte gjennom Europa til Marseille i Frankrike. Dette skulle bli en skikkelig guttetur med meg, Eskil og Erlend. Det er kanskje ikke helt riktig med bare guttetur, vi veit ikke hvem det er i de andre bilene vi skal møte i Marseille.Flere bilder ved å klikke her. Foranledningen for denne turen var at vi skulle reise sammen med en annen familie fra Norge, men han brakk benet noen uker før og måtte avbestille. Så lett var det ikke for oss med betalte billetter og sterk lyst til å reise. Jeg hadde ikke lyst til å reise helt alene i tilfelle det skulle skje meg noe. Jeg tenker da på barna som blir alene i en vanskelig situasjon. På Internett fikk vi kontakt med en annen gruppe fra England som skulle ta en tilsvarende tur i omtrent samme tidsrom som vi planla. Etter en forespørsel ble vi ønsket velkommen og avtalte tid og møtested i Frankrike. Forruten Defendere ble det Toyota og Mercedes i følget. Det høres kanskje ekstremt og fjernt ut med Sahara og Libya i egen bil. Det er langt å kjøre gjennom Europa, bilen må være i god stand, noen bør ha litt mekanisk kompetanse, og erfaring med off-road kjøring. For å komme inn i Libya trenger du invitasjon og visum. Så det enkleste er å bestille dette fra en operatør som du møter på grensa og ordner alle formalitetene rundt grensepasseringen. Selv om dette er litt annerledes enn det vi er vant til går det greit bare du er tålmodig. Vår erfaring er jo lenger sør desto mer byråkrati. Dette tok 2 timer inn i Tunisia og 8 timer inn i Libya. Etter 150 kjedelige mil med Land Roveren er vi i Marseille og møter de andre. Det viser seg å være en kjempefin gjeng med flere barn. Dette blir bra for Eskil og Erlend. Fotballen vi tok med blir blir flittig brukt og utslitt i løpet av turen. Vi var alle forbredt på en treg grensepassering inn til Libya. Her møter vi vår lokale guide som ordner papirene. Vi er nå blitt til åtte biler som venter tålmodige. Barn og voksne benytter anledningen til fotball og sjekk av biler og utstyr. For å gjøre historien kort så tok det oss åtte timer å komme ut av Tunisia og inn i Libya. Det tar ikke så lang tid vanligvis, men det var noe feil i papirene. Det er ikke rart det tar lang tid heller, 8 skjemaer på arabisk må fylles ut og nye skilter til bilene må fremskaffes. For vår del var dette bare en erfaring om hvordan det kan være her nede. På den annen side er det lenge siden jeg har slappet av så godt. Så er vi kommet oss til Libya da, og seint har det blitt. Men med lokale innfødte som fører an finner vi oss en grei plass ute i ødemarken vekk fra vei og støy. Hotell eller annen overnatting er det ikke så mye av her. Etter vår første natt i Libya og telt er målet Ghademes 50 mil sørover. Landskapet er flatt og eneste høydepunk er Nalut som ligger halvveis av strekningen vi skal kjøre. Nalut er et spennende sted med en imponerende historie. Lunsj og en omvisning er det tid til før vi reiser videre. Ti mil før Ghademes blåser det opp og mørket har lagt seg. I dette fjell-landskapet får vi mer følelsen av å kjøre på norske fjellveier med snøfonner i veien og dårlig sikt. På radio (CB) får vi beskjed om å senke farten og korte inn på avstanden mellom bilene så vi ikke blir borte for hverandre. Heldigvis ble det ikke verre så vi kom oss til Ghadames selv om hastigheten nå bare var 50 km/t. Her finnes det campingplass og visse fasiliteter, og vårt taktelt fikk testet seg i vinden den natten. I løpet av morgenkvisten har vår guide ordnet formaliteter igjen. Man slipper ikke ut i Sahara uten tillatelse. Uten stempel i passet får du ikke fylt drivstoff. Og nå har vår lokala guide også ankommet. Han og generasjonene før ham er født og oppvokst i Sahara med kameldrift og kjenner Sahara som sin egen bukselomme. De bruker verken kart, kompass eller GPS. Så nå har levebrødet blitt å føre turister gjennom Sahara. Ikke så stor forskjell heller mener han. Så langt har vi bare positive inntrykk av folket i Libya. De hilser og smiler til oss både på gata og veien. Barna får god oppmerksomhet, spesielt Erlend med sitt lyse hår. Vi er blitt fortalt at barna blir veldig godt tatt vare på. Frokosten inntas og vi setter av gårde med de store sanddynene som dagens mål. Dette er noe alle ser frem til. Det er tross alt dette vi har reist hit for. Vi treffer sanddynene og det tar ikke lang tid før de første får problemer med å ta seg frem med bilene sine. Da er det ut med luft i hjula. En kilo foran og halvannen bak. Det blir som dag og natt. Nå er det bare å kjøre akkurat som du vil. Det er den fineste sand overalt og ikke et eneste spor annet enn de vi selv lager. Det går opp og ned hele tiden. Ofte må vi stoppe for å speide etter alternativer for å forsere hindringene. Nedover blir det stort sett bratte bakker. Det er så bratt at bagasjen som ikke er surret fast får du i bakhodet. Inni mellom er det noen som setter seg fast. Ikke alle er like erfarne med off road kjøring. Spørsmålene om høy eller lavgir begynner å komme. Personlig brukte jeg alltid lavgir i lange og bratte motbakker. Du får mer moment på motoren her. Det er kjedelig hvis motoren stopper for deg midt i bakken. Ofte ble det også lengre strekk hvor du måtte holde bilen i gang, for hvis du stopper er det ikke mange som kan hjelpe deg i gang igjen. Her er radio kommunikasjon fint for å gi meldinger. Neste morgen får vi besøk av en flokk kameler. Vår guide som tidligere har vært kamelfører samler de for oss så vi kan beskue dem litt nærmere. Om de var ville eller tilhørte noen fikk jeg ikke helt klart svar på. Men det sies at det ikke finnes ville kameler i Sahara Vi har hittil hatt to mindre sandstormer på turen og det ser ikke bra ut for denne dagen heller. Men det er ikke mer enn 3 mil til Ubari Lake så vi reiser med muligheten for å reise tilbake til landsbyen hvis det blir for ubehagelig. Det er fortsatt nærmere 40 grader og jo nærmere målet vi kommer blir været bedre. Guiden kjører egne spor og unngår de fleste av andre turister. Ubari Lake er et sted med noe turisme så vi er ikke helt alene her. Vel fremme er det knall blå himmel og Ubari Lake er som en oase vi bare har lest om. Det er et utrolig flott syn. De som ønsker tar seg et bad i dette meget salte vannet. Det svir i sprukken hud og i sår på kroppen. Når vannet er tørket er huden helt hvit. Vi tok heldigvis med oss en vannpose som gir oss dusjmuligheter. NOEN FAKTAMål for turen Er det vanskelig å få til ? Priser og kostnader Klima Kjørelengder Drivstoff, vann og mat Noen flere bilder:
Parkert ved Ubari lake
|
Det var mange som hadde handlet i Frankrike og var på veg hjem til Tunisia Typisk oppsett av dagens camp Sahara ørkenen er et vakkert sted. Selv om det er varmt så er vinden med på å gjøre det behagelig. Ubari Lake, et flott syn midt inne i all sanden. Vannet er veldig salt og det svir i sårene hvis du har det. Ingen kommentar! Kveldene kunne by på vakre solnedganger. Også om morgenen, men da var det ikke mange barn som var våkne. Leptis Magna er den UNESCO-listede romerske ruinbyen. Søk på Internett så finner du masse informasjon! Reperasjon av bremser. Resten av turen ble det bare bremser på 3 hjul. Endeløse sanddyner så langt øyet kan se!
|